Copyright © 2020 Sigmund Schjelderup Pedersen

    Trondheim, Mai 2016

    Introduksjon

     

    Egentlig kan man med en viss rett si at jeg fra voksen alder alltid har malt nonfigurativt, i den forstand at den tildels ytterst beskjedne figurativitet som har kunnet registreres, aldri har tatt utgangspunkt i et konkret motiv, men alltid har kommet innenfra, som en selvstendig fantasiutfoldelse eller en visjon.

     

    Over tid, føltes imidlertid selv denne frie tilknytningen til den ytre verden mer og mer besværlig, og min tilknytning til den rene fantasiverden tvang meg til et oppgjør.  En langvarig eksperimentperiode i 1970-årene fulgte, og fra 1980 brøt jeg over tvert, og fra dette år kom en rent nonfigurativ produksjon, der bare fantasien og den frie konstruktive billedskapingen fikk råde.

     

    Jeg føler at denne frihet fra figurativiteten både er i pakt med min barndoms fantasirike og med musikkens fantastiske verden. Den nonfigurative formen er også i pakt med geometriens og fargenes iboende krav om å komme fullt til utfoldelse og bli tatt på alvor i den komposisjonelle og kunstneriske ytelsen.

     

    Mulighetene i den nonfigurative form er nærmest ubegrenset og gir utfordringer både tankemessig/intellektuelt, følelsesmessig/intuitivt og for den uavkortede lekne fantasi. Det er viktig med en fantasiutfoldelse som hever seg over den trivielle hverdagsvirkelighetens materielt-orienterte ramme, og som gir rom for utfordrende visjoner.

     

    Kunsten bør etter min mening ikke dyrke det destruktive, det nedbrytende og drepende, men dyrke det konstruktive, det byggende og skapende.  Kunsten bør assosiativt være en veileder til et positivt rikt liv.

     

    Blandingen av begrepene natur og kunst mener jeg også er uheldig.  Kunst er et kulturbegrep og er derfor et menneskeverk, og en prøve på at mennesket eksisterer og manifesterer seg som en selvstendig skapende instans.

     

    Min kunstneriske produksjon etter 1980 viser en fullstendig nonfigurativ form, der jeg tildels frigjør komposisjonen fra rektanglet og unngår den etter min mening uheldige fornemmelsen av at bildet er et utsnitt av noe større, noe utenfor billedrammen. Dette er en understrekning av komposisjonen som en suveren og avgjørende kvalitet.

     

    Let ikke etter fiksérbilder i mine malerier, men konsentrer oppmerksomheten om det ene avgjørende: komposisjonen.

     

    Tekst hentet fra 

    Sigmund Schjelderup Pedersen

    AKRYLMALERIER FRA DE SENERE ÅR

     

    Katalog utgitt 2015 med støtte fra Statens Utstillingsstipend 2014 

    (Tilsendes gratis ved henvendelse til kunstneren)

    1/2